Ikke-voldelig kommunikasjon

Pistol med rose

Hva er ikke-voldelig (IKV) kommunikasjon?

Ikke-voldelig kommunikasjon, eller bedre kjent som NVC (non-violent communication), er en tilnærming til kommunikasjon som fokuserer på å uttrykke følelser og behov på en klar og respektfull måte, samtidig som man lytter empatisk til den andre personen. Utviklet av Marshall Rosenberg, med mål om å skape forståelse og empati, og å løse konflikter på en fredelig måte. Det baserer seg på en formel som er; observasjon, følelse, behov og forespørsel.

  1. Observer: Begynn med å observere situasjonen uten å dømme eller analysere. Beskriv faktiske observasjoner av hva som skjer i situasjonen.
  1. Beskriv følelser: Identifiser følelsene du opplever i situasjonen. Bruk et ord som beskriver følelsen, for eksempel «jeg føler meg frustrert».
  1. Identifiser behov: Identifiser behovene dine som ikke blir møtt i situasjonen. Det kan være et behov for respekt, trygghet eller anerkjennelse, for eksempel.
  1. Formuler en forespørsel: Formuler en forespørsel som spesifikt beskriver hva du vil at den andre personen skal gjøre, og hvordan du ønsker at situasjonen skal endre seg.

Observasjon: «Jeg ser at du har lagt klærne dine på gulvet

Følelse: «Jeg føler meg irritert når klærne ligger på gulvet.»

Behov: «Jeg har behov for orden og struktur, og ryddighet imøtekommer det.»

Forespørsel: «Kan du hjelpe meg med å samle opp klærne og legge dem i kurven?»

I NVC er fokuset på at følelser er opplevd i kroppen, og at de ikke kan diskuteres. Dessverre så kamuflerer vi antagelser og fordømming bak ordet følelse og det skaper ofte misforståelser i våre relasjoner, noe NVC søker å løse opp i ved å bruke kontrollspørsmålet til en selv: «Hvordan føles det ut i kroppen min?». 

Dømming handler nemlig om den andre: «Jeg føler at du kritiserer meg.» Dette er ingen følelse, men en skjult dømming/antagelse om den andre. Når det ikke er eid som i «Jeg har en opplevelse at du…» eller «Jeg tenker/tror at du..» så er dette grobunn til missforståelser og at den andre lett går i forsvar. En vil da ikke oppleve seg hørt og den andre vil oppleve seg angrepet. Dette er dessverre et ekstremt vanlig mønster i parforhold.
Ved å bruke kontrollspørsmålet kan vi komme til de reelle følelsene som ligger bak antagelsen:
«Jeg tolker det som blir sagt som kritikk, og på bakgrunn av det så føler jeg meg ensom, frustrert og trist.»

Person A: «Jeg merker at du ikke har svart på meldingene mine de siste dagene (observasjon). Jeg føler meg bekymret for at du ikke vil ha kontakt med meg (følelse). Jeg har behov for å føle meg trygg og inkludert i livet ditt (behov). Kan du fortelle meg hva som skjer (forespørsel)?»

Person B: «Jeg beklager at jeg ikke har svart på meldingene dine (empatisk respons). Jeg har hatt mye å gjøre på jobb og har ikke satt av tid til å svare (forklaring). Jeg skjønner at du føler deg bekymret og jeg vil gjerne ha kontakt med deg (anerkjennelse). Kan vi finne tid til å møtes og snakke sammen (forespørsel)

Enkelte kritikere har uttrykt bekymring for at ikke-voldelig kommunikasjon (NVC) kan virke kunstig eller robotaktig i praksis. Denne kritikken skyldes ofte den strukturerte tilnærmingen og den spesifikke språkbruken som anbefales. Noen opplever at det kan virke unaturlig å formulere setninger på en bestemt måte eller å følge et fast mønster i kommunikasjonen.

Det er her viktig å merke seg at strukturen her er ment å fungere som et verktøy for å øke klarheten, bevisstheten og forståelsen i kommunikasjonen. Målet er å uttrykke følelser og behov på en direkte og respektfull måte, samtidig som man lytter empatisk til den andre personen. Den strukturerte tilnærmingen kan hjelpe med å unngå anklager, kritikk eller forsøk på å kontrollere den andre personen.

Det er et verktøy som kan tilpasses og tilpasses den enkelte persons unike stil og personlighet. Det er viktig å bevare autentisiteten og naturligheten i kommunikasjonen mens man inkorporerer prinsippene i NVC.

Så selv om noen kan oppfatte NVC som robotaktig i begynnelsen, er målet på lang sikt å internalisere prinsippene og gjøre dem til en naturlig del av ens kommunikasjonsstil. Med praksis og erfaring vil det bli mer intuitivt og mindre formelt, og man kan finne sin egen måte å uttrykke seg på som er autentisk for en selv.