Innsjekk – en ærlig start
Vi begynner nesten alltid med en innsjekk.
Hvorfor? Fordi det skaper rom. For deg, for meg, for fellesskapet. Når hver mann får plass til å lande, og får muligheten til å si høyt hva han bærer på, så går vi fra «sosialt» til ekte.
En innsjekk er ikke en prestasjon. Det er ikke en plass for lange forklaringer eller dramatiske historier. Det er et lite øyeblikk der du får mulighet til å sette ord på hvordan du egentlig har det. Overskriften og ingressen til livet ditt akkurat nå. Ikke hele romanen. Ved å holde det kort og konsist så øver vi oss på å bli tydlige, ærlige og direkte i kommunikasjonen vår.
Hvordan gjør vi det?
Vi starter med noen dype pust. Gjerne guidet av gruppeleder. Kanskje en kort stillhet, eller noen enkle ord:
«Lukk øynene. La kroppen få lande. Kjenn pusten din. Kjenn tyngdekraften. Hva lever i deg akkurat nå?»
Så åpnes sjekk-in runden. Gruppeleder kan stille ett eller flere av disse spørsmålene:
- Hva lever i deg?
- Hva tar du med deg inn i sirkelen?
- Hva hindrer deg i å være fullt og helt til stede akkurat nå?
- Hva er det du ikke vil at gruppa skal vite om deg akkurat nå?
Hver mann får cirka ett minutt. Han deler så presist og ærlig han kan. Ingen avbryter. Ingen gir råd. Ingen fikser. Kun lytting fra gruppa.
Og igjen, dette er ikke et dypdykk men en sjekk in. Kort og konsist.
Etter hver deling tar gruppa ett felles, dypt pust. Den som har delt avslutter med å invitere:
«Da inviterer jeg dere alle til et pust…»
Når alle har delt, runder fasilitator av med noe sånt som:
«Lukk øynene. La alt som har blitt delt få synke inn. Spiss ørene. Tre dype pust i fellesskap. Inn gjennom nesa, ut gjennom munnen med lyd.»
Og så sitter vi litt i det. Kjenner hvordan det er å være i et rom der ingen later som.
Bonus til refleksjon:
- Hva valgte du ikke å si i innsjekken?
- Hva kjente du i kroppen da det var din tur?
- Hva la du merke til i deg selv mens andre delte?
Innsjekk er ikke magi. Det gir likevel en tilstedeværelse og minner alle på at vi er her, sammen, med hver vår bagasje og våre egne sannheter.