Offerets begynnelse

En øvelse for å se opprinnelsen til offermentaliteten

Vi havner ofte i offermentalitet i voksenlivet, ikke fordi vi er et offer i øyeblikket, men fordi vi har blitt utsatt for det tidligere, eller vi har lært det som en overlevelsesstrategi. Offermentaliteten er ikke noe en mann våkner opp en morgen og bestemmer seg for å la styre livet sitt eller ødelegge forholdet sitt – det er en responsmekanisme. Det er en reaksjon på å føle seg utsatt, maktesløs, liten, verdiløs eller som en total fiasko. Dette kan være farlig fordi det kan bli identiteten vi bruker for å få tilbake makt, oppmerksomhet og bekreftelse, for å gjøre ting enklere og passe inn i visse grupper.

Offermentaliteten er noe vi lærer. Vi ser det hos en forelder, blir undervist av en lærer, klassekamerater, lagkamerater eller i tidligere forhold, eller vi observerer andre som bruker det til sin fordel sosialt. Kanskje du har sett en forelder stadig unngå ansvar for egne handlinger og bli defensiv hver gang de gjorde noe galt. Kanskje den forelderen alltid ble reaktiv og flyktig når de fikk tilbakemeldinger, eller du hørte dem konstant klage over hvordan noen andre var ansvarlig for deres problemer. En stor del av hvordan vi lærer som barn er ved å ganske enkelt gjenskape det vi ser og opplever i miljøet vi vokser opp i. Hvis du ønsker å frigjøre deg selv fra offermentaliteten, må du også kjenne dens opprinnelseshistorie. 

Hvor lærte du å skylde på andre, og hvem skylder du på i dagens liv? 

Hvem fortalte deg eller lærte deg å unngå ansvar, klage konstant eller sette deg i en maktesløs og hjelpeløs posisjon? 

Når begynte du å føle deg fastlåst eller tro at det var nytteløst å prøve?

Se deg rundt i livet ditt i dag og legg merke til hvor du prøver å «få det til rett» eller føler at du sitter fast, men ikke har kontroll til å endre ting. Kanskje du føler at du «aldri» kan få det til å fungere med partneren din, føler deg hjelpeløs når det gjelder å få deres seksuelle eller følelsesmessige oppmerksomhet, og er overbevist om at de må forandre seg for at du skal føle deg bedre. Kanskje du føler at partnerens klager, sinne eller oppfattede manglende interesse for sex er uforanderlige, at sjefen din «har noe imot deg» eller at du «aldri ser ut til å få en pause på jobben.» Alt dette blir en unnskyldning for å ikke prøve når ting blir vanskelige. Legg merke til hvor og hva du stadig klager over eller føler at du ikke kan endre. Vær brutalt ærlig med deg selv om hvor i livet du har overbevist deg selv om at hvordan du føler deg er andres ansvar å løse.

Ta en penn og papir og grav deg ned i spørsmålene nedenfor. Bli oppmerksom på opprinnelsen til offermentaliteten og hvordan den manifesterer seg i dagens liv.

Da jeg vokste opp, så jeg mennesker avvise ansvar…

Når ting gikk galt, ga foreldrene mine andre skylden…

Som barn ble jeg mobbet/misbrukt/utstøtt/avvist når…

(Gi noen eksempler som skiller seg ut.)

Personen/menneskene jeg følte meg hjelpeløs rundt i oppveksten var…

Personen/menneskene jeg følte at jeg aldri kunne «få det riktig med» i oppveksten var…

Dette lærte jeg…

Troen(e) og atferden jeg utviklet som følge av dette var…

Jeg løy som liten når…

Jeg løy for (få/unngå/høre til)…

Den/de personene jeg klandrer og kritiserer mest i livet mitt i dag er…

Jeg klandrer dem for. . .

Jeg liker ikke å ta ansvar når . . . 

Jeg lyver når. . .

Jeg pleier å lyve om . . .

Jeg lyver fordi. . .

Hvis jeg skal være ærlig, har jeg fordel av å spille offeret. . . Det jeg trenger å gjøre i de øyeblikkene i stedet er . . .

Noen menn unngår konflikter, andre ødelegger den intimiteten de egentlig ønsker, samtidig som de skylder på partneren sin, og noen drar nytte av å opprettholde en overlegen posisjon ved å anse seg selv som «riktige» og nedvurdere andre som «feil».»

Hvis du ønsker å frigjøre deg fra offermentaliteten, må du være villig til å innse at å spille offeret tjener deg på en eller annen måte – og sannsynligvis ikke på en måte som er bra for deg og ditt liv.

  • Unngå ansvar og ansvarlighet for dine handlinger
  • Tro at du har «rett» til å klage eller unngå å be om unnskyldning
  • Motta omsorg og falsk bekreftelse fra andre
  • Få oppmerksomhet og sympati fra andre
  • Unngå tilbakemeldinger siden folk vil unngå å forstyrre deg
  • Øke sjansene for å få det du ønsker fordi folk føler medlidenhet med deg
  • Slippe å håndtere vanskelige situasjoner og unngå sinne og tristhet
  • Forvente mindre av deg selv, slik at du kan slippe unna med mindre ansvar

Hva har alle disse eksemplene til felles? I hver av dem spiller du rollen som offer for å unngå noe konfronterende (konflikt, ansvar, feil, etc.) eller for å oppnå noe givende (makt, bekreftelse, sympati, etc.).

Tenk på en nylig hendelse der du avviste ansvar eller skyldte på noen andre for en utfordring i livet ditt. Kanskje du har funnet deg selv i å lyve for partneren din om å jobbe overtid når du egentlig drakk med venner fra jobben. Kanskje en kollega nylig ga deg tilbakemelding, men du avviste det fullstendig ved å si: «De vet ikke hva de snakker om.» Eller kanskje du har unngått å håndtere din personlige økonomi, og hver gang partneren din tar opp pengespørsmålet, blir du umiddelbart defensiv og klager på at de ikke setter pris på deg eller ser hvor mye du gjør for dem.

Hvordan drar du nytte av disse øyeblikkene? 

Hvilken virkelighet og fakta unngår du? 

Unngår du noe konfronterende, eller prøver du å oppnå noe givende?

«Når jeg oppfører meg som et offer, prøver jeg vanligvis å unngå ________ eller prøver jeg å oppnå ________.»

Ved å erkjenne de fordeler du får ved å spille offeret, kan du begynne å bevisstgjøre deg selv om hvordan denne tankemåten påvirker deg og livet ditt. Dette gir deg muligheten til å ta ansvar for dine handlinger og endre det som ikke tjener deg lenger. For å utvikle dette så er det på tide å konfrontere offermentaliteten.