Klandring

Peker på meg

Vår «opprørte seksårings»-måte å håndtere ting på

Vi bruker klandring som barn for å hjelpe oss å takle de store og komplekse følelsene. Problemet er at de fleste av oss ikke har vokst utover vår «opprørte seksårings»-måte å håndtere ting på.

Jeg har observert mange menn – inkludert meg selv – bli fanget i klandring. Faktisk kan klandringen være ganske vanedannende. Å peke fingeren på andre – spesielt våre romantiske partnere – for våre følelser av utilfredshet, kan gi oss en øyeblikkelig følelse av makt, men etterlater oss desverre flate og tomme etterpå.

Klandring oppstår ofte når frykt vekkes i oss, eller når et behov for anerkjennelse, takknemlighet, hengivenhet osv. ikke blir tilfredsstilt av en venn, familiemedlem eller romantisk partner. Frykten og det udekkede behovet vikler seg inn i hverandre og blir sammenkoblet, selv om begge stammer fra en dypere underliggende smerte.

Når din intime partner kansellerer middagsplanene, utløses en frykt for å bli forlatt. Sannsynligvis er du ikke nok bevisst til å se at frykten for å bli forlatt er den virkelige utløseren (eller kanskje du er klar over det, men det hindrer deg likevel ikke), og dette fører til en reaksjon der du legger skylden på partneren din.

Eller kanskje partneren din ikke gir ros eller positiv tilbakemelding på din måte å håndtere barnet deres. Dette aktiverer sårheten din over å føle deg utilstrekkelig, og det udekkede behovet får deg til å skylde på dem for å være uhøflige og kontrollerende.

Deretter blir du trukket inn i en spiral av tankemønstre som fokuserer på alt partneren din gjør feil.

  • Du mister tilstedeværelsen og handlingsfriheten din.
  • Du blir opptatt av feilene deres.
  • Du bruker ordet «burde» om dem, og henger deg opp i feilene deres.

Psykologisk sett kalles dette projeksjon. Det er en kraft med sin egen vilje. (Les mer om projisering her.)

Målet er å finne mål for våre uforløste emosjonelle sår. Skyld er en måte for oss å unnslippe ansvar for følelsene våre. Og det er forståelig, siden de fleste menn ikke har verktøyene eller kapasiteten til å håndtere sterke følelser, er det naturlig å legge skylden på andre.

Men uansett hvor gyldig din klage mot partneren din måtte være, ved å gjøre dem til hovedfokus – hva de gjør feil, og deretter rettferdiggjøre hvorfor det er galt – gjør du deg selv til et offer.

Det er mye enklere å skylde på partneren din enn å ta ansvar for din egen frustrasjon. Så for å opprettholde en følelse av overlegenhet og skyldfrihet, blir du involvert i et relasjonelt maktspill.

Menn forsøker å overvinne partnerne sine ved å bruke logikk og analyse for å bevise poenget sitt, men de går faktisk glipp av hovedpoenget. Selv om det selvfølgelig er mange sensitive og emosjonelle menn, er det langt flere som nærmer seg problemer og frustrasjon ved å angripe dem med logikk og lineær analyse.

Og for å opprettholde overtaket, ender du opp med å påtvinge både deg selv og dem en form for emosjonell gisselsituasjon.

«Jeg kommer til å skylde på deg ved å bruke intellektet mitt, fortsette å behandle deg med taushet og være reservert til du endrer tankene, ordene eller oppførselen din for å tilfredsstille mine forventninger. Inntil du møter mine behov og forventninger, kommer jeg til å holde meg fast i denne dårlige sinnsstemningen, slik at jeg kan føle at jeg har den mektige kontrollen.»

Kanskje begge blir taus og ignorerer hverandre. Eller kanskje du legger skylden på dem. Uansett hvilken form det tar, er det en antitese til et sunt og bevisst forhold.

Buddha lærte:

«I livet kan vi ikke alltid kontrollere den første pilen. Den andre pilen er vårt svar på den første. Men den andre pilen er valgfri.»

Den første pilen representerer den opprinnelige smerten vi føler som respons på en omstendighet eller situasjon, for eksempel når din nære partner avlyser en etterlengtet romantisk middagsavtale.

Den andre pilen er vår motstand mot den oppståtte smerten. Denne motstanden kan manifestere seg i å skylde på andre eller på oss selv.

Den andre pilen utgjøres av dine selvkritiske tanker og evalueringer, samt måtene du opprettholder din egen lidelse på.

Hvor mange av dere brødre kan identifisere hvordan dere avfyrer den andre pilen mot dere selv?

Hvis du ønsker å bygge et bevisst, kjærlig og intimt forhold, må du eliminere klandring som en vanlig løsning. Innenfor ethvert forhold vil det være skuffelser og utløsninger fra partneren din. Likevel må klandring og kritikk transformeres til medfølelse, følelsesmessig ansvar, bevisst kommunikasjon og søken etter kreative løsninger.

For de som tror at klandring kan være en alliert eller et verktøy, må du ikke forveksle dette.

Å legge skyld på eller å klandre er ikke det samme som å etablere sterke grenser eller å snakke sannheten når noen har forårsaket skade. Dette kan være sunne reaksjoner, akkurat som å tilby ærlig, konstruktiv tilbakemelding til en venn eller partner.

Det vi adresserer her er den uopplyste tilnærmingen til klandring: den reaktive, usunne, manipulerende, kontrollerende, giftige, ubevisste projiseringen av dine indre problemer.

Når skyld blir en sentral kommunikasjonsmetode når du føler frykt, urett eller indignasjon – dette er øyeblikket du bør være forsiktig og begynne å tvile på dine egne logiske resonnementer.

Klandring fungerer ikke.

Selv om det ikke finnes raske løsninger, kan du begynne å påvirke positive endringer i dag.

  • Ta en pause, hold stillheten – slutt å legge skylden på din nære partner – vær oppmerksom når skyldfølelsen dukker opp.
  • Innfør praksisen med å ta radikalt ansvar for hvordan du føler deg, og forsøk å bearbeide følelsene dine før du finner en løsning og deler dine følelser.
  • Gå under overflaten av klandringen din for å avdekke hva du frykter eller hvilke behov som ikke blir møtt.
  • Når frykt eller udekkede behov oppstår, ta vare på deg selv: ta et avslappende bad, gå en joggetur, skriv i dagboken, kontakt en kjær venn, praktiser yoga eller gi deg i kast med boksesekken.

Og to personlige favoritter:

  • Lær hvordan du kan formulere kraftfulle og medfølende forespørsler til partneren din for atferdsendringer, istedenfor å kun legge skylden på dem for alt du tror de gjør feil.
  • Utforsk muligheten for å ta på deg skylden (for den mer erfarne utøveren). Hvis du vanligvis skylder på andre, prøv å «ta på deg skylden», ikke som et offer eller med selvironi, men på en bevisst, kjærlig og selvbekreftende måte.

Og husk å være oppmerksom på den andre pilen…