En øvelse for å se og bryte med dine mønstre
Isolasjon gjør en mann impotent. Ikke nødvendigvis seksuelt impotent, men impotent på den måten at den frarøver hans evne til å engasjere seg med mennesker, i sosiale strukturer og samfunn som han ellers kunne bidratt til. Dette igjen begrenser en manns evne til å lede i ulike områder av livet sitt, ettersom lederskap handler om å påvirke en eller flere personer mot et felles mål eller oppgave. Når en mann isolerer seg fra sin kone, familie, arbeidsplass eller fellesskap, mister han forbindelsen til å påvirke menneskene, relasjonene og miljøene som betyr mest for ham. Det hindrer ham også fra å bli påvirket, elsket og verdsatt på den måten han lengter etter.
De fleste menn har jo en greie om å skulle ordne opp i alt selv og klare seg alene. Det er riktignok fint å ta ansvar, men det er viktig å ikke forveksle isolasjon med tid på egen hånd, som kan være oppfriskende og gjenopprettende. Isolasjon derimot er ødeleggende på flere måter. Når vi isolerer oss så blir vi sittende igjen alene med tankene våre, følelsene våre, troen vår og mestringsmekanismene våre, og i det ensomme vakuumet så har det en tendens til å eskalere fordi vi da forsterker det som allerede er til stede fysisk, mentalt og følelsesmessig.
Isolasjonens hovedutfall er en overdreven forsterkning av det vi minst ønsker å møte: angst, depresjon, frykt, begrensende tro, bekymring, tvil, distrahering og usunne mestringsmekanismer. Alt fra overspising til overdreven bruk av pornografi blir forsterket når vi isolerer oss.
Isolasjon har med den hensikt å oppnå to ting: å beskytte eller å straffe. Noen menn lærte tidlig at isolasjon var den sikreste og mest effektive måten å beskytte seg selv eller de de elsket mot skade. For andre var isolasjonen en straff de fikk, eller trodde de burde få, for deres feil eller feiltrinn.
Denne isolasjonen er basert på feilaktige oppfatninger, som inkluderer følgende:
- «Jeg kan holde andre trygge ved å skjule min egen sannhet, følelser eller ønsker.»
- «Jeg har det bedre alene» eller «Det er lettere for meg å være alene.»
- «Når jeg har gjort noe galt, fortjener jeg å være alene.»
- «Det er tryggere for meg å være frakoblet enn tilkoblet.»
- «Jeg kan få dekket behovene mine ved å skjule mine opplevde feil.»
- «Å skjule (isolere) mine feil/behov/følelser vil gi meg den kjærligheten og forbindelsen jeg ønsker.»
- «Jeg kan fikse mine problemer (beskytte meg selv) eller andres problemer (beskytte andre) ved å fjerne meg selv fra opplevelsen eller skjule hvordan jeg virkelig føler om opplevelsen.»
Tenk nå på hvor ofte du benytter deg av isolasjon som en taktikk for å takle utfordringer, feil eller bekymringer. Når du og din kone eller kjæreste ikke har hatt sex på flere uker og det føles som om du begynner å stille spørsmål ved forholdet, hva er ditt første svar? Lener du deg inn i ubehaget ved å ha en tøff samtale? Holder du deg åpen fysisk, følelsesmessig og mentalt slik at du opprettholder forbindelsen? Eller går du dypere ned i fortvilelsens brønn ved å bruke timevis på å rulle gjennom sosiale medier, se favorittvideoer på Pornhub eller bare møte henne med taushet?
Realiteten er at når vi isolerer oss, øker vår tendens til å ty til eksisterende mestringsmekanismer, og vi blir mer sårbare for negative tankemønstre, tro og interne fortellinger. Med andre ord, uten sunn sosial tilknytning eller vår normale interaksjon med fellesskapet, sitter vi igjen med ingenting annet enn oss selv (og internettets endeløse distraksjoner) for å håndtere utfordringene våre.
Svar på følgende spørsmål, enten i din journal eller som en selvransakelse:
- Jeg har en tendens til å isolere meg når . . .
- Jeg distanserer meg fra andre når jeg føler . . .
- I de øyeblikkene prøver jeg å beskytte meg selv/dem mot . . . Dette føles kjent for . . .
- Det jeg vanligvis trenger i de øyeblikkene er . . .
- Det jeg skulle ønske andre visste i de øyeblikkene var . . .
Deretter skriver du videre i journalen eller reflekterer om hva du måtte ignorere, ofre eller forsømme for å passe inn i familien din. Hvilke behov eller ønsker måtte du ignorere for å få kjærlighet og aksept fra foreldrene dine, og hvordan måtte du prestere for å få kjærlighet og godkjenning?
INTEGRASJONSØVELSE
Denne øvelsen er ment for å opprettholde forbindelsen. For å komme bort fra isolasjon og separasjon, må vi trene på å holde kontakten – følelsesmessig, fysisk, psykologisk – med menneskene rundt oss. Neste gang du er sammen med partneren din eller noen du føler deg nær, fokuser på pusten din og bring bevisstheten ned i kroppen. Føl at føttene dine er forankret og solide i bakken, og kanskje til og med la pusten føles som om den stiger opp gjennom føttene og bena. Oppretthold en dyp forbindelse til bakken og la bevisstheten din bevege seg ned i magen, og merk følelsene du opplever i kroppen. Fortsett å være tilkoblet pusten og slapp av i musklene i brystet, skuldrene og ansiktet. Når bevisstheten din er dypt inne i kroppen, la den utvide seg utover deg og oppretthold kontakten med den andre personen. Legg merke til den forbindelsen du føler til dem. Hva merker du fra dem? Er de anspente? Uttrykker de en bestemt følelse? Hvordan er kroppsspråket deres? Er pusten deres grunn og rask, eller dyp og avslappet? Fortsett å være tilkoblet dem uten å føle at du må gjøre noe med deres tilstand. Du trenger ikke å fikse, løse eller endre noe. Bare vær til stede med pusten, senk tempoet, hold bevisstheten lavt i kroppen, og oppretthold forbindelsen til det som oppstår i øyeblikket av forbindelse.