“Det mennesket faktisk trenger er ikke en utfordringsfri tilstand, men snarere streven og kampen for et mål som er verdig for ham.”
— Viktor Frankl
Ønsker du å finne ditt livsformål?
I dagens arbeidsliv kan vi avvise tre løgner om arbeid og omfavne en sannhet:
Vi er forfattere av våre egne historier.
De som trives best på jobben, er ikke bare de som klatrer oppover; de er de som graver dypt og gjennomgår en «meningsrevisjon».
Ved å lære å stille spørsmål til oss selv og lytte til svarene, kan vi avdekke vår sanne hensikt.
Norge er ved et vendepunkt som skjer en gang i hver generasjon når det gjelder arbeid: 70 prosent av oss er misfornøyde med det vi gjør; tre fjerdedeler av oss sier at vi planlegger å søke nytt arbeid i år; to tredjedeler av oss vurderer å endre hvor, når og hvordan vi jobber.
Når vi tar disse tallene i betraktning, betyr det at 3-4 millioner nordmenn hver dag setter seg ned med noen de elsker og sier: «Jeg er ikke fornøyd med det jeg gjør, og jeg ønsker å gjøre noe som gjør meg lykkelig.»
Når livet blir kaotisk og hastigheten på endringer øker, hvordan kan vi navigere gjennom den økende mengden overganger vi alle står overfor med mening, hensikt og glede?
Når det gjelder det presserende spørsmålet om hvordan vi bruker mesteparten av tiden vår, innebærer svaret å avvise de tre arbeidsløgnene og omfavne den ene sannheten.
Løgn 1: Du har én karriere.
I det meste av menneskehetens historie bodde mennesker der de jobbet og jobbet der de bodde. Det fantes ikke noe begrep som «karriere». Ideen om karriere ble oppfunnet for et århundre siden da amerikanere flyktet til storbyene og trengte en måte å finne arbeid på. CV-en ble oppfunnet like etter for å beskrive våre lineære karrierer.
I dag har vi beveget oss bort fra den lineære tanken. Selvfølgelig er det noen mennesker som tidlig finner sin drøm og følger den i mange tiår. Men langt flere av oss vurderer våre valg, oppdager nye lidenskaper og bryter ut av kvelende forventninger. De fleste som elsker det de gjør, sier at de ikke fulgte sin lidenskap da de var unge; i stedet oppdaget de den, skapte den eller endret den underveis.
Løgn 2: Du har én vei.
Alle metaforer vi har brukt for å beskrive karrieren – spor, bane, stige – har én ting til felles: de forsterker ideen om at arbeidet er lineært. Men dagens arbeidsliv er ikke-lineært.
Gjennomsnittspersonen opplever 20 «arbeidsrystelser» i løpet av livet – det tilsvarer en hver 2,85 år. En «arbeidsrystelse» er et øyeblikk for å tenke nytt, revurdere eller omvurdere det vi gjør. Kvinner opplever oftere «arbeidsrystelser» enn menn; Gen X-generasjonen opplever dem oftere enn babyboomere; og millenniumsgenerasjonen opplever dem oftere enn Gen X. Ettersom arbeidsstyrken blir yngre og mer mangfoldig, vil tempoet bare øke.
Løgn 3: Du har én jobb.
Det gamle konseptet om at alle har en jobb de går til på dagtid, for så å trekke seg tilbake til personlig tid om kvelden, gjelder ikke lenger for hvordan folk flest nærmer seg arbeidet. Ingen har bare én jobb lenger; de fleste har opptil fem.
Disse inkluderer en hovedjobb, men færre enn halvparten av oss har kun én slik jobb nå; en omsorgsjobb, som å ta vare på barn eller eldre slektninger; og en sidejobb som vi gjør for kjærlighet eller penger.
En av dem er en håpjobb, som er arbeid vi utfører i håp om at det vil føre til noe annet, for eksempel å skrive en science fiction-roman eller hekle skjerf som skal selges i en lokal butikk. Over 8 av 10 av oss har en håpjobb, og mange betaler prisen for privilegiet.
En annen er en spøkelsesjobb, et usynlig spøkelse som hjemsøker oss så mye at det føles som en jobb. Ni av 10 har en spøkelsesjobb, som å kjempe mot selvtillit, diskriminering, psykiske helseproblemer eller økonomisk usikkerhet. I stedet for å føle oss overveldet av alle disse jobbene, drar vi nytte av denne blandingen for å finne mening i det arbeidet vi krever. Kanskje har vi en jobb vi gjør for lønn og fordeler, men en annen jobb vi gjør for selvutfoldelse eller en følelse av å gi tilbake.
Vi kan også legge til selvutviklingsjobben, som er alt det arbeidet du gjør med deg selv. Fra selvhjelpsbøker til kurs så er dette absolutt en jobb med verdi på sikt.
I stedet for disse tre løgnene bør vi omfavne den ene sannheten:
Bare du kan bestemme hvilken mening som er viktigst for deg. Bare du kan skrive din egen historie om suksess.
Hvordan gjør du det?
Svaret på det spørsmålet kan være den største overraskelsen av alle. De lykkeligste og mest tilfredse menneskene på jobben klatrer ikke bare; de graver også. De utfører det vi kaller en «meningsrevisjon» og bruker personlig arkeologi for å avdekke historien om arbeidet de har prøvd å fortelle hele livet.
Fem spørsmål du kan stille akkurat nå:
1. Den viktigste personen i mine arbeidsvalg akkurat nå er ________________.
En del av utfordringen med å fortelle en arbeidshistorie er at vi ikke er de eneste i disse historiene. Vi er alle formet av andres behov, fra våre foreldre til våre barn til våre partnere. Akkurat nå, hvilke stemmer er mest fremtredende for deg? Kanskje du velger å tilbringe mer tid med barna dine, bruke mer tid på en frivillig organisasjon eller fokusere på deg selv en stund. Velsignelsen med det ikke-lineære livet er at du kan endre avgjørelsen din når som helst.
2. I dette øyeblikket i livet mitt ønsker jeg å gjøre arbeid som ________________.
Hva vi ønsker å gjøre endres også over tid. På et tidspunkt kan vi verdsette lønn; ellers kan vi legge vekt på kreativitet, offentlig tjeneste eller å gi tilbake. En sentral del av å være glad på jobben er å vite hva du vil gjøre i dette øyeblikket i livet ditt.
3. Jeg ønsker å jobbe på et sted hvor _______________.
Med fremveksten av hjemmekontor og annet fjernarbeid kan vi forhandle om emner som hvor ofte vi går inn på kontoret og om vi kan bo i hyggeligere omgivelser og gi opp bortkastet pendling. Hva slags arbeidsmiljø er viktigst for deg i denne tiden?
4. Min hensikt akkurat nå er _______________.
Hensikten endrer seg også over tid. Den tilpasser seg og utvikler seg etter hvert som du vokser, lærer og blir bedre kjent med deg selv. Hva er hensikten din akkurat nå – ikke for to år siden, ikke for 10 år siden, men i dag?
5. Det beste rådet jeg har til meg selv akkurat nå er _______________.
Den siste erkjennelsen er at mens vi alle søker råd når vi går gjennom en arbeidsovergang, viser det seg at det beste rådet er «stol på deg selv».
Å lytte til deg selv kan være den viktigste lærdommen.
Ikigai
Det japanske konseptet ikigai refererer til de elementene som gir livet en dypere mening. Det bygger på fire nøkkelelementer: hva du liker å gjøre, dine ferdigheter, hva du mener verden trenger, og hva som kan gi deg rikdom.
I henhold til dette prinsippet bør det finnes en aktivitet i livet ditt som forener disse fire elementene, og det er din oppgave å identifisere den. Følg disse trinnene for å anvende prinsippet:
- Tegn fire sirkler og skap skjæringspunkter mellom dem. I den første sirkelen, skriv ned hva du elsker å gjøre. I den andre, hva du er dyktig på. I den tredje, noter ned ferdighetene og kunnskapene du kan få betalt for. Til slutt, i den gjenværende sirkelen, list opp handlingene og aktivitetene du ønsker å utføre for å forbedre verden, alltid av egen vilje uten krav til godtgjørelse eller anerkjennelse.
- Ved skjæringspunktene mellom sirklene finner du delvise svar på hva du elsker og er dyktig på. Dette blir din oppgave, en kombinasjon av det du elsker og hva du mener verden trenger. På den andre siden vil ditt kall være skjæringspunktet mellom det du ønsker å bidra med til verden og dine ferdigheter. Til slutt har du ditt yrke, hvor dine ferdigheter samsvarer med det du kan få betalt for.
- Neste steg er å anvende denne abstrakte tanken til ditt virkelige liv ved å stille spørsmål som hva gjør du for å forbedre verden? Gir yrket ditt deg lykke?
- Når du har dekodet disse ukjente elementene, kan du begynne å balansere disse fire aspektene. Å oppnå dette vil føre deg til din ikigai, din dypeste grunn til å leve.
I jakten på ikigai, finner vi ikke bare en retning for å gi livet mening, men også en vei mot indre balanse og oppfyllelse. Ved å identifisere det som bringer glede, kombinert med ens ferdigheter og overbevisninger om hva verden trenger, skaper vi et unikt rom hvor lidenskap, misjon, yrke og velferd overlapper. Det er i dette skjæringspunktet at vi finner ikigai – en dyp forbindelse med vårt sanne selv og en inspirerende retning for våre liv.
Gjennom den enkle, men kraftfulle øvelsen med å tegne sirkler og identifisere skjæringspunktene, blir jakten på ikigai ikke bare en teoretisk konsept, men en praktisk tilnærming til å finne formål. Vi oppfordres til å reflektere over våre valg, balansere våre interesser, og viktigst av alt, å handle i samsvar med vårt indre kompass.
Så, når vi søker etter vår ikigai, lar vi oss ikke bare ledes av ønsket om personlig lykke, men også av et ønske om å gi tilbake til verden. Gjennom denne prosessen finner vi ikke bare en måte å leve, men en måte å leve meningsfullt.