“Det farligste dyret i verden er en mann med lukket hjerte.”
~ Ori Dahan
Å leve med et åpent hjerte som mann
Åpent hjerte, lukket hjerte… For noen er slike begreper bare noe alternativt hippie-vås. Og snakker vi om mykhet heller enn hardhet, blir det for feminint for enkelte. Snakker vi om følelser, kjenner mange seg ikke igjen, og sier vi til den jevne mann at det er noe galt med ham, protesterer han eller løper og gjemmer seg.
La oss gjøre én ting klart: Vi menn er her i verden for å gjøre den til et bedre sted, for å skape og utvikle, for å være gode rollemodeller, for å utgjøre en forskjell. Menn tilfører noe kvinner ikke kan tilføre, på samme måte som at kvinner tilfører noe som menn ikke kan tilføre.
Men for å kunne være en mann som har en konstruktiv rolle i verden, er vi nødt til å være i kontakt; i kontakt med oss selv, med omgivelsene våre, med andre mennesker, og med verden. Det er dette «et åpent hjerte» henviser til, og vi kan kalle det hva enn vi vil sålenge vi gjør jobben vår i det.
Før vi går nærmere inn på det åpnet hjertet, la oss se nærmere på hva det vil si når vi menn lever med et lukket eller delvis lukket hjerte:
En lukket mann er en mann som ble nødt til å stenge av deler av seg selv i oppveksten. Når vi er små barn, tyter hele vårt indre ut av oss gjennom alle våre følelser og alle impulser som utforsker og tester ut verden og menneskene rundt oss. Men vi lærer raskt at mange deler av oss selv ikke er velkomne, og når denne reguleringen (oppdragelsen) skjer på en utrygg måte eller uten at vi forstår hvorfor, lærer systemet vårt å holde det igjen og å undertrykke det. Dette er hovedgrunnen til at mange av oss menn har lav grad av kontakt med følelsene våre. De ble rett og slett ikke anerkjent da vi var barn, og ofte direkte avvist. Og dermed lærte vi at de ikke var velkomne. Og slik lærte vi videre at vi helst ikke vil oppleve eller føle dem i det hele tatt. Verden er lettere å navigere uten all smerten og kaoset som kommer med følelser.
Vi tror ofte at menn har dårligere emosjonell forståelse eller kontakt enn kvinner, men dette stemmer ikke. Vi er bare mer relasjonelt skadet og har lært oss å være mer avstumpet enn mange kvinner. Og grunnen er delvis stereotypene i våre omgivelser av hva som er riktig oppførsel for gutter kontra jenter. Den andre grunnen er at svært få av oss har hatt voksne mannlige rollemodeller som har vist oss hvordan en mann med åpent hjerte – en mann i kontakt med seg selv og sine omgivelser – lever, kommuniserer, handler og håndterer ting. Det er rett og slett så manko på modne menn i vårt samfunn at det har vært umulig for de fleste av oss å utvikle det i oppveksten. Så dermed må vi gjøre jobben nå, i voksen alder, og ofte først når vi har kommet langt nok i livet til at vi ikke lenger kan gjemme hvor feilbarlige vi er.
Denne smerten er tydelig svært tidlig hos gutter, og er del av det vi karakteriserer som problematisk atferd. Og gutter utvikler ofte destruktive vaner for å ta dem vekk fra seg selv og det som smerter innvendig, enten i isolasjon eller i usunne gruppesammenhenger. Og hvis dette ikke finner en modnere vei, leder det til voksne menn som skaper skade rundt seg senere i livet. Disse kan også se «vellykkede» ut på overflaten, men rollen de har i samfunnet er egoistisk, og den tilfører sjelden noe mer enn maktmisbruk og skatteinntekter. Og innvendig i dem er det masse lidelse.
For hva skjer med følelsene og impulsene våre som vi som nevnt lærte at ikke var velkomne som barn? Når vi automatisk undertrykker dem eller holder dem på avstand gjennom å vende oppmerksomheten mot noe annet (skjerm, jobb, gaming, rus, hobbyer), ligger de i oss og fermenterer. Og de tyter etter hvert ut på ubevisste og maskerte måter. En rasende mann er eksempelvis full av undertrykt frykt og usikkerhet som han ofte ikke engang vet at er der.
Følelser er helt sentrale i evolusjonen og er viktig informasjon for alle pattedyr, inkludert oss mennesker. Men når vi ikke forstår våre egne følelser, går vi glipp av den mest direkte informasjonen vi har tilgjengelig om vår egen tilstand og hva som skjer i møte med verden og andre mennesker. En mann uten kontakt med egne følelser oppleves å være på avstand, utilgjengelig og «kald.»
Spørsmål til refleksjon:
Identifisering av følelser:
- Hva er dine mest fremtredende følelser i ulike situasjoner?
- Hvilke følelser er det vanskeligst å føle, akseptere eller uttrykke?
Tidlige påvirkninger:
- Hvordan ble følelsene og impulsene dine møtt av de voksne da du var liten?
- Hvordan påvirket dette ditt syn på følelser i voksenlivet?
Sterkeste reaksjoner:
- Hvilke situasjoner eller temaer frembringer sterke følelser i deg?
- Hvordan håndterer du vanligvis disse sterke følelsene?
- Hvordan uttrykker du dem?
- Klarer du å forstå at de er dine heller enn noe som andre skaper i deg?
Mønsteridentifikasjon:
- Har du lagt merke til gjentakende mønstre i hvordan du reagerer på dine egne følelser?
- Hva tror du ligger bak disse mønstrene?
- Hvordan tillegger du vanligvis andre ansvaret for dine egne emosjonelle responser?
Forhold til maskulinitet:
- Hvordan påvirker tradisjonelle oppfatninger av maskulinitet din evne til å åpne hjertet ditt?
(Du kan jobbe mer med følelser her.)
Så vi har ingen annen vei som menn enn å starte jobben med å åpne hjertet vårt. Og grunnen til at vi i det hele tatt må skrive om det og vise vei i det, er at det er så utrolig ubehagelig. Det er det samme ubehaget vi har lært oss å unngå hele livet. Å bli tilgjengelig for følelsene våre, og dermed for andre mennesker, innebærer å komme i kontakt med våre relasjonelle skader som barn, våre dypeste frykter og våre styggeste impulser. Vi må oppleve, se og forstå vår stygge og skadelige indre mann og hvor mye smerte som ligger i ham. Vi må kjenne og transformere vår maskuline aggresjon og voldelige impulser. Og vi må åpne oss opp i det og dele den siden av oss med verden. Ellers forblir vi menn i isolasjon, og vi forblir de dårlige rollemodellene som tilsynelatende vandrer rundt uberørt og hevet over, men som syder av sinne, sorg og mørke.
For det er kun GJENNOM våre impulser og følelser at vi vokser og lærer noe annet. Hjertet har lukket seg for å holde tilbake, og når det begynner å åpne seg, løsner det som har stivnet litt etter litt. Hver millimeter av åpning av hjertet innebærer dedikasjon og hardt arbeid. For det krever mot å stå i ubehaget. Men å stå i ubehag er også en dypt maskulin vei og en krigers holdning. Ikke en kald og umenneskelig kriger, men en ridder og voksen mann som står opp mot urett og ofrer seg selv (dvs. sitt eget selvbilde) for en større visjon.
Denne prosessen er dypt ydmykende for det mannlige egoet, for alt han har lært å late som, og fasaden han har bygget over mange år der han har prøvd å være vellykket, smuldrer opp for ham selv og omgivelsene. Men gjennom prosessen blir han endelig en ekte mann.
For en ekte mann med åpent hjerte trenger ikke gjemme seg eller late som. Han står trygt i den han er, med alle sine erfaringer på godt og vondt. Og det gjør ham trygg for dem rundt seg, for gjennom sitt åpne hjerte vet de hvor de har ham. De vet hva han står for og hva han ønsker for seg selv og andre. Han er tilgjengelig og transparent, og han vet at den maskuline klippen er dypt fleksibel og kan bevege seg i takt med de skiftende omgivelsene, på samme måte som en utøver av kampsport er dynamisk og i flyt.
En mann med åpent hjerte er urokkelig. Men dette er ikke en urokkelighet i tanker, ideer og prinsipper. Det er ikke rigid eller hardt. Tvert i mot. Han har stabil grunn under føttene fordi han kjenner seg selv og sitt indre, og dermed er han ikke styrt av de usynlige prosessene og impulsene som undertrykte og ukjente følelser i underbevisstheten skaper. Ei heller er han styrt av andres forventninger, manipulasjon eller krav. Han vet at han er fullstendig ansvarlig for seg selv og sitt indre liv, og for å kommunisere dette med omgivelsene på en trygg og ikke-bebreidende måte. Og omgivelsene kan dermed stole på at han gjør det han trenger for å leve, og det han trenger for å gjenvinne balansen når han uungåelig mister den.
Øvelser for åpne hjertet:
Pusteøvelser: Praktiser dype pusteøvelser for å forbinde deg med følelsene dine og legge merke til spenninger eller blokkeringer i brystet.
Daglig journal: Skriv ned daglige følelser, inkludert de vanskelige eller undertrykte, og vanene du har med deg for å unngå dem. Legg merke til endringer og mønstre over tid.
Empatisk samtale: Lytt aktivt og prøv å sette deg i andres sko under samtaler. Identifiser følelser du opplever mens du lytter, gjerne uten å uttrykke dem til den andre, og vær oppmerksom på kroppslige sanseinntrykk.
Meditasjon på emosjoner: Sett av tid til å meditere på spesifikke følelser. Legg merke til hvor de manifesterer seg i kroppen og la dem være til stede uten å dømme dem eller ville unngå dem.
Åpenhet i mellommenneskelige forhold: Utfordre deg selv til å uttrykke dine følelser mer åpent og ærlig i dine relasjoner, både på et personlig og profesjonelt nivå. Øv deg på å uttrykke dem som dine heller enn å gjøre andre ansvarlige for at de er der (Sjekk ut sannhetsferdighetene for et dypdykk i dette).
Hvordan dette åpne hjertet uttrykker seg er ulikt for hver mann, for vi alle kommer med ulike personligheter og ulike kvaliteter. Men det er vårt eget ansvar å åpne hjertene våre i våre personlige uttrykk og på vår personlige reise som mann. Det er vårt eget ansvar å gjøre den jobben, ikke noen andres.
Og vi er nødt til å vise både reisen og resultatet til omgivelsene våre og til verden for å representere noe annet enn den tradisjonelle lukkede mannen og nåtidens forvirrede og frustrerte menn. Vi trenger rollemodellene og foregangsmennene, og vi vil høre om veien de ulike går for å åpne hjertene sine.
For en mann med et åpent hjerte er det tryggeste vesenet som finnes.