Rense lufta

En oppskrift for ikke å bære nag

En god øvelse for ikke å bære nag er praksisen «Rense lufta». Det innebærer å jevnlig sette av dedikert tid med en partner eller en person du har et forhold til for å dele det du holder tilbake som du bærer harme eller nag over. I denne øvelsen deles også ting som det settes pris på. Forskjellen på dette og det å «bare være litt mer ærlige i hverdagen» er at dette setter en klar kontekst og en ramme rundt praksisen, og dette gir mer trygget for å kunne være ærlig i øyeblikket.

  1. Bestem sammen hvor ofte du vil gjøre ritualet: hver dag, annenhver dag, ukentlig, og så videre.
  2. Velg en person i paret til å starte prosessen ved å spørre: «Når er det lurt å rense lufta? Er det en god tid nå?» Bytt på å være initiativtaker, en uke av gangen.
  3. Finn et rolig og komfortabelt sted der du og din partner eller personen det gjelder kan ha en fokusert samtale uten forstyrrelser. Det er nyttig å gjennomføre ritualet på samme sted hver gang for å skape en følelse av at dere går inn i en annen mental tilstand, der behovet for å bevise et poeng eller styrke en posisjon settes til side. Målet er å være åpen for å kjenne og bli kjent med hverandre. Å avsløre harme innebærer å være sårbar. Vi kan frykte at våre negative følelser vil virke egoistiske, smålige eller uopplyste, og det kan være en risiko å uttrykke dem. Ved å rense lufta jevnlig både slipper vi våre egne oppbygde greier og vi skaper nærhet med partneren.
  4. Sett tidsbegrensninger for hver persons tur. Du kan bruke mindre tid enn grensen, men ikke mer.
  5. Når det er den andre personens tur, ikke avbryt (med mindre du trenger å minne dem på å være mer spesifikke. Spør da: «Kan du være spesifikk?»).
  6. Bruk setninger som «Jeg misliker/setter pris på deg for det du gjorde, sa eller ikke gjorde» (og vær spesifikk her! ikke tolkninger, men tørre fakta). Vær så direkte og ærlig som du kan. La «jeg setter pris på deg for..» komme naturlig i flyten, vanligvis så må vi igjennom en del «Jeg misliker deg for…» før takknemligheten kommer.
  7. Hvis partneren din foretar en tolkning uten å gi deg dataene denne er basert på, spør: «Kan du være spesifikk?» Dette er et signal for partneren om å gjenkjenne at hun eller han forestiller seg eller tolker. Det gir deg også tid til å bli sentrert slik at du er mindre tilbøyelig til å overreagere.
  8. Hvis du ikke kan være spesifikk etter å ha prøvd, bruk en setning som: «Jeg misliker deg for det jeg tolker (eller forestiller meg) som din manglende evne til å forstå sinnet mitt.» (En enda bedre formulering ville være: «Jeg misliker deg fordi du ikke så på meg og fordi du beveget deg bort fra meg når jeg uttrykte min sinne.»)
  9. Snakk bare om det du har opplevd: det du så, hørte, følte eller opplevde med sansene dine. Hvis du må basere din harme (nag) eller takknemlighet på en tolkning eller fantasi, prøv først å huske noe spesifikt som skjedde. Folk synes vanligvis det er enklest å si hva som ikke ble gjort, som for eksempel: «Jeg misliker deg fordi du ikke fortalte meg at du satte pris på tjenesten jeg ga deg.» Dette signaliserer at du hadde en forventning som ble skuffet, og at du tar ansvar for det. Prøv å ikke begrense deg til denne typen harme, fordi partneren din faktisk gjorde noe som utløste harmen.
  10. Ved slutten av prosessen, del noe du setter pris på om deg selv. Avslutt med å sette pris på hverandre for å delta i praksisen.

For det første hjelper det å bruke «jeg» å holde deg forankret i din egen opplevelse. For det andre hjelper det å bruke en «jeg… du»-setning deg til å føle forbindelsen mellom deg og den andre personen. Det hjelper deg å trene på å ikke være redd for å gi eller motta sterk kontakt, og det hjelper deg å ikke miste deg selv i møte med sterk kontakt. Evnen til å skape sterk kontakt er en forutsetning for intimitet. For det tredje hjelper det å oppgi hva den andre gjorde eller ikke gjorde, å skape en følelse i kroppen din, og hjelper deg å bevege deg gjennom følelsene dine og gå forbi dem til tilgivelse.