«Hvorfor er jeg aldri nok?»
Kjenner du deg igjen i følelsen av at partneren din trekker seg unna, og at du sitter igjen med en vond klump i magen? Du tenker kanskje: «Hva gjorde jeg galt?» «Er jeg ikke attraktiv nok?» «Elsker hun meg egentlig?» Engstelig tilknytning handler om en dyp frykt for avvisning, for å ikke være ønsket, og om en konstant søken etter trygghet hos den andre.
For mange menn med engstelig tilknytningsstil blir relasjoner som en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Når partneren din er nær og tilgjengelig, puster du lettet ut – men så fort du merker distanse, går alarmen. Du begynner å overtenke.
Dette mønsteret kan slite deg ut og samtidig skape avstand i forholdet ditt. Partneren din føler kanskje presset av å måtte «roe deg ned» hele tiden, mens du opplever en konstant lengsel etter trygghet. Det blir en ond sirkel.
I relasjoner kan dette mønsteret vise seg på flere måter:
- Du søker bekreftelse gjennom sex eller andre intime handlinger, men sitter ofte igjen med følelsen av å ikke være ordentlig elsket.
- Du deler for mye for tidlig – enten gjennom historier, problemer eller sårbarhet – i håp om at den andre vil føle seg mer knyttet til deg.
- Du bruker manipulerende strategier uten at du nødvendigvis er klar over det, som å trekke deg unna eller gjøre deg «hard» for å få den andre til å komme etter deg.
- Du frykter at partneren din vil forlate deg, og du overkompenserer med desperate handlinger for å unngå dette. (du kan lese mer om sjalusi her.)
Den indre dialogen er slitsom: «Hvis jeg bare gir mer… Hvis jeg bare er bedre… Kanskje da vil hun se hvor mye jeg betyr.» Men paradokset er at jo mer du presser deg selv, jo mer presset føler partneren seg – og avstanden vokser. Til slutt ender dere kanskje opp med å gå fra hverandre, fordi hun føler seg overveldet, mens du føler deg avvist.
Hvordan kan du jobbe med tillits- og usikkerhetsproblemene dine i tillegg til å gå i terapi? Hvis du ikke ønsker å prøve terapi, bør du utforske hvorfor. Ofte kan frykten for å bli dømt for «gal» oppførsel være en hindring for å søke terapi. Det er viktig å merke seg at terapi vanligvis er samarbeidsorientert, ikke-dømmende og kan være en transformasjonsprosess. Men, terapi eller ikke, her er noen effektive måter for menn å jobbe med engstelig tilknytning:
- Se mønstrene dine for hva de er
Dette handler ikke om at du er «for mye» eller «ødelagt». Du har lært tidlig i livet at kjærlighet er ustabilt – at du må gjøre noe for å bli elsket. Ved å bli bevisst på dette mønsteret, kan du begynne å skille mellom hva som er faktisk avvisning og hva som er din egen frykt. - Forstå at sex ikke alltid betyr trygghet
Hvis du bruker sex som en måte å søke bekreftelse på, kan det skape forvirring i relasjonen. Intimitet er viktig, men det er ikke en garanti for følelsesmessig trygghet. Spør deg selv: Hva lengter jeg egentlig etter? Ofte er svaret dypere kontakt og aksept, ikke bare fysisk nærhet. - Se manipulasjonen for hva den er
Det å trekke deg unna, eller å skape drama for å få oppmerksomhet, er strategier du har lært for å beskytte deg selv. Men de skaper ofte det motsatte: mer avstand. I stedet for å reagere instinktivt, stopp opp og spør deg selv: «Hvordan kan jeg uttrykke behovet mitt på en ærlig måte?» - Ta ansvar for tryggheten din
Ingen andre kan gjøre deg trygg hvis du ikke lærer å finne trygghet i deg selv først. Start med små steg: pust dypt når angsten kommer. Minn deg selv på at du er god nok, at relasjoner har naturlige svingninger, og at partneren din ikke forlater deg bare fordi hun trenger litt tid for seg selv. Selv om det er fristende å lene seg på partneren for å føle seg trygg, er det ikke bærekraftig. Jobb med å finne trygghet i deg selv gjennom meditasjon, refleksjon, og kanskje mannsfellesskap der du kan utforske dine egne mønstre. Du er god nok – uavhengig av hva partneren din gjør. - Del fra et sårbart sted, ikke et desperat sted
Det er fantastisk at du ønsker å dele deg selv. Men å kaste ut altfor mye, altfor raskt, kan oppleves som en byrde for partneren. Prøv i stedet å dele fra et sted av ro: «Jeg kjenner meg usikker nå, og det betyr mye for meg å være ærlig om det.» Det skaper tillit, ikke press. I stedet for å si «Hvorfor svarer du ikke?» eller «Elsker du meg ikke lenger?», prøv dette: «Jeg kjenner på en uro inni meg nå. Det hadde betydd mye å høre fra deg.» Når du uttrykker behovene dine med sårbarhet, skaper du rom for trygghet og forståelse, i stedet for avstand. - Sett grenser for deg selv
Å være engstelig kan gjøre deg tilbøyelig til å miste deg selv i relasjonen. Du er så fokusert på partneren din at du glemmer egne behov. Spør deg selv: «Hva trenger jeg akkurat nå?» Lag en sunn balanse mellom tid sammen og tid for deg selv. - Bygg din egen trygghet gjennom fellesskap
Å delta i mannesirkler, terapi eller fellesskap der du kan snakke åpent om frykten og mønstrene dine, er enormt helende. Når du ser at du ikke er alene, begynner den indre tryggheten å vokse. - Aksepter at noen relasjoner ikke varer
Den største frykten for en med engstelig tilknytningsstil er å bli forlatt. Men å klamre seg fast i redsel for tap kan være mer smertefullt enn selve bruddet. Noen ganger må vi tørre å slippe taket – og stole på at vi vil overleve, vokse og finne kjærlighet igjen.
Husk dette:
Din verdi ligger ikke i hvorvidt partneren din er nær eller fjern. Du er nok – akkurat som du er. Når du jobber med mønstrene dine, vil du oppdage at relasjoner ikke trenger å være en konstant kamp for trygghet. Den tryggheten kan du finne i deg selv.
- Empati: Forstå at din partner ønsker å leve sitt eget liv og føle seg positiv til seg selv. Dette er også det du ønsker. Når partneren din er emosjonelt unnvikende og prioriterer sosialisering, karriere, barn og hobbyer fremfor det primære kjærlighetsforholdet, vil dine krav om bekreftelse føles kvelende og gjøre henne enda mer distansert. Ved å utvikle dyp empati kan du begynne å forstå din partners følelser og hvorfor din atferd kan oppleves som kvelende og frustrerende.
- Fokuser på deg selv som en mann: Engasjer deg i hobbyer, vær en engasjert far og familieperson, og kom med gode ideer til familiens aktiviteter. Ta vare på helsen og kondisjonen din. For de fleste som sliter med dyptliggende selvfølelseproblemer, kan terapi være nødvendig. Når du fokuserer på å utvikle deg selv, vil partneren din være lykkeligere fordi du ikke krever all hennes tid og oppmerksomhet, men heller interagerer med henne fra en mer selvsikker posisjon.
- Forstå opprinnelsen til selvfølelseproblemene dine: Se tilbake på oppveksten din for å få innsikt i problemene dine. Du vil oppdage at problemene eksisterte før partneren din kom inn i bildet. Mens hun kan forverre dem, er de dypest sett dine egne. Dette kan hjelpe deg med å redusere sinnet du muligens projiserer på din partner og slutte å se henne som den eneste årsaken til tillitsproblemene dine.
- Unngå å havne i en researchboble: Noen menn bruker timevis på å forske på hvordan de kan bli bedre i sengen, selv om partneren deres egentlig ønsker respekt og å se dem som en likeverdig partner. Hvis den tiden du bruker på internett, inkludert å lese denne bloggen, er mer enn den tiden du bruker på noe annet, bortsett fra arbeid og søvn, kan det være et dårlig tegn for deg og for fremtiden til ditt partnerskap.
- Anerkjenn tillitsproblemene dine: Partneren din bruker ikke hele dagen på å tenke på å ha sex med andre menn (eller med deg, ærlig talt). Sjansen for utroskap er veldig lav, og den er definitivt høyere blant menn enn blant kvinner. Statistisk sett er sjansene små for at partneren din er utro, men noen menn går ned i internett-bobla og overbeviser seg selv om det motsatte. Dette fører til at nærheten i ekteskapet svekkes, da partneren din kan oppleve det som om hun er med i en skrekkfilm og at det er du som er den paranoide stalkeren.
- Respekter partneren din som et eget individ: Dette er en annen måte å si «empati» på, i tilfelle du gikk glipp av viktigheten av punkt nummer 1. Din partner er sannsynligvis en voksen versjon av en liten jente som vokste opp i et hjem der det ikke var mye følelsesmessighet, og som lærte å være ekstremt uavhengig og selvstendig til en feil.
Å jobbe med engstelig tilknytning handler ikke om å «fikse» partneren din eller jage etter bekreftelse. Det begynner med å møte deg selv med ærlighet og empati. Spør deg selv: Hvorfor føler jeg meg utrygg? Hvorfor klamrer jeg meg fast? Ofte handler det om dypere sår som stammer fra tidligere relasjoner eller oppvekst, og som påvirker hvordan du møter partneren din. Hvis du hele tiden ser mot henne for å gi deg trygghet, skaper det bare mer avstand. Fokusér heller på deg selv. Bygg opp din egen selvfølelse, utvikle deg som mann, og bli trygg i hvem du er – uavhengig av hva hun gjør.
Samtidig må du være bevisst på hvordan du opptrer i forholdet. Hvis du overfokuserer på sex som en snarvei til nærhet eller prøver å «hjelpe henne» ved å oversvømme henne med podcaster og artikler hun ikke har bedt om, er det bare en annen måte å klamre seg på. La henne være seg selv. La henne være i fred. Respekter hennes grenser, tid og energi. For det er først når du gir slipp på behovet for å kontrollere henne – når du tar et steg tilbake og tar ansvar for deg selv – at hun kan begynne å se deg på en ny måte.
Veien videre:
Men hva hvis du har gjort alt dette? Du har jobbet med deg selv, gått inn i prosessen, og forholdet føles fortsatt utilfredsstillende, tomt, eller preget av avstand? Da er det din oppgave å kommunisere det ærlig. Ikke som en trussel, ikke som et ultimatim, men som en moden erkjennelse av hvor du er. Si det som det er: «Jeg vurderer hva en separasjon vil innebære for oss.» Dette er ikke manipulasjon. Det er et uttrykk for din egen selvrespekt. Når du viser at du har styrken til å forlate noe som ikke fungerer, kan det faktisk være det som vekker henne. Kanskje ser hun at du er en mann som står stødig i deg selv, og at hun ikke vil miste deg. Men dette kan aldri være motivasjonen din. Grenser må komme fra et sted av integritet, ikke desperasjon.
Til syvende og sist handler dette om deg. Før du skylder på dynamikken i forholdet eller på partnerens oppførsel, må du ha gjort jobben med deg selv. Jobbet med din egen trygghet, utforsket dine mønstre og styrket din selvfølelse. Det er bare fra dette stedet at du kan møte partneren din som en likeverdig, med respekt og styrke. Hvis det ikke fører til en endring, er du i det minste trygg nok til å gå videre – ikke som en mann som gir opp, men som en mann som endelig står stødig i seg selv.