Overgangsriter

En måte å markere overgangen fra en livsfase til en annen

Overgangsriter er kulturelle praksiser som markerer overgangen fra en livsfase til en annen og har blitt praktisert i forskjellige samfunn over hele verden i århundrer.

Disse ritene spiller en viktig rolle i å gi barn og ungdom en følelse av tilhørighet, identitet og ansvar i samfunnet, samtidig som de symboliserer det betydningsfulle skiftet fra barn til voksenliv.

Overgangsriter skal gi barn og ungdom en mulighet til å reflektere over hvem de er, hva de står for, og hvilken rolle de ønsker å spille videre i livene sine. Det skal fungere som en bro mellom barndom og voksenlivet og det skal forsterke båndene mellom generasjonene. Ved å delta i overgangsriter blir barna forberedt på de kommende utfordringene og ansvaret som den nye fasen bringer. Dette inkluderer å utvikle selvstendighet, ta ansvar for egne handlinger, og håndtere enda større frihet og valg.

Typisk involverer slike riter utfordrende oppgaver og situasjoner som utfordrer barna til å bevege seg utenfor sin komfortsone. Ved å overvinne disse utfordringene opplever barna en økt selvtillit og tro på egne evner. Dette bidrar til å bygge et positivt selvbilde og en følelse av mestring som kan hjelpe dem med å takle fremtidige utfordringer.

I vår tid har konfirmasjonen tradisjonelt representert overgangen fra barndom til voksenliv. I dag kan russetiden også oppfattes som en slik overgang, men mens konfirmasjonen mangler de fysiske utfordringene, mangler russetiden både struktur, veiledning og integritet. Ingen av disse markeringene gir en grundig anerkjennelse av individets transformasjon.

I Norge er de største overgangene vanligvis fra barn til ungdom i alderen 12-13 år og fra ungdom til voksen i alderen 17-18 år. Overgangen til ungdomstiden er en tid med betydelige fysiske, emosjonelle og sosiale endringer. Det er i denne alderen at barna begynner å utforske og utvikle sin egen identitet og søker ofte råd og veiledning fra jevnaldrende heller enn voksne. Det er derfor essensielt å anerkjenne og markere denne overgangen på en måte som gir barna en fysisk opplevelse av ansvar og mestring, samtidig som man fokuserer på å styrke båndet mellom far og sønn, ettersom dette båndet ofte er svakest i denne perioden. Videre trenger overgangen til voksenlivet en anerkjennelse av individets inntreden i de voksnes rekker og et rituale for å innvie dem i denne nye livsfasen.

Dette er det vi ønsker å skape for barn og ungdom. Vi ønsker å kombinere riter med en lengre «bushcraft» opplevelse for å få et sterkere fokus på samhold, indre lederskap, samarbeid og eget ansvar.

Gjennom ledelse kan barn og unge dele erfaringer og utforske dypere aspekter av mannlighet i fellesskap med eldre generasjoner.

I gruppeaktiviteter som å bygge ly, samle mat og vann, og navigere i naturen, blir menn og gutter nødt til å samarbeide og stole på hverandre.

Dette oppmuntrer til åpen kommunikasjon, problemløsning og gjensidig støtte. Her kan både menn og gutter oppleve en følelse av fellesskap og samhørighet når de oppdager at de ikke er alene i sine utfordringer, og at andre deltakere er der for å hjelpe og støtte dem.

Dette er også en plattform for å dele personlige historier og erfaringer. Gjennom samlinger rundt bålet eller refleksjonssesjoner får menn og gutter muligheten til å dele sine utfordringer, frykt og triumfer. Dette skaper et trygt rom der menn kan uttrykke seg fritt og føle seg sett og forstått av andre i gruppen. Åpenheten og sårbarheten som oppstår, bidrar til å bygge dypere bånd og tillit på tvers av alder og relasjon.

Gjennom deling av overlevelsesteknikker, kommunikasjonsstrategier og mestringsverktøy kan både barn og voksne ta med seg disse ferdighetene og innsiktene tilbake til sine daglige liv. Dette hjelper dem med å navigere sosiale relasjoner, oppsøke nye fellesskap og takle følelsen av ensomhet mer effektivt. Samtidig kan det også bidra til å skape bedre relasjoner mellom fedre og deres sønner.

Gjennom deltakelse i en slik utendørs rite-helg kan far og sønn oppleve en meningsfull og transformerende reise sammen. Ved å utforske naturen, utfordre seg selv og lære fra eldre, kan de styrke båndet sitt og utvikle verdifulle ferdigheter og perspektiver som vil vare livet ut.